Rind fant seg godt tilrette i familien. Hun og yngstejenta viste seg å være ganske like. Nr. 2 begge to, sta, livlige og med en bestemt vilje om hvordan de ønsker å ha det. Trivelige og flotte, samtidig aktive og til tider intense.
Hver gang det ble tatt på en treningsbukse var Rind på bena. Hun var klar for å bli med på joggetur, og det skulle helst skje med en gang. Rind tryglet om kos hele tiden, og var en hund etter mat. Tyra har aldri vært en racer i matfatet, så for oss ble det en utfordring. Hvordan få den ene til å spise og legge på seg, mens den andre måtte begrense inntaket og trenes for å ikke bli feit? Vi fant vel kanskje aldri en god løsning på det.
Tyra var ikke så sosial da vi fikk Rind. Hun ville helst være alene, og lekte ikke med andre hunder. Hun koste gjerne med mennesker - satt på fanget og kom for å bli klødd, men andre bikkjer var et ork. Tyra måtte forholde seg til Rind. Rind krevde oppmerksomhet, og Tyra har formet Rind på en god måte. Rind var i ferd med å bli en roligere hund, og vi gledet oss over at valpefaktene nå hadde begynt å roe seg. Tyra har lekt med Rind, og brydd seg litt om henne. Rind derimot har sleiket og stelt Tyra mye.
Rind var ikke særlig interessert i hjort. Men hun var litt interessert i hare, og hun ble bedre og bedre på rådyr. Dette var den første jakthøsten hennes. Losene ble bedre i løpet av den siste måneden. 29. oktober ble det skutt rådyr for henne, og den 19. november var hun skikkelig på sporet av ei rådyrgeit med lam. Det ble den siste losen hennes. Dyra dro over E16 og Rind ble dessverre truffet av en bil. Hun døde momentant.
Her er noen minner fra tiden vi fikk ha henne:
Rind og eldstejenta |
Rind elsket å løpe etter eldstejenta |
Rind koste seg på fanget |
Rind og Tyra på hytta |
Tyra og Rind i fin lek. |
Rind og Tyra på Rabalsmellen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar