Lefse dè Nord

I sommer har jeg og svigermor tatt med oss takke, og annet utstyr som trengs til takkebakst, til hytta. For en tid tilbake lånte jeg noen bøker om lefser og takkebaskt på biblioteket, og der fant jeg noen oppskrifter som jeg ville prøve meg på.

Jeg har lyst til å lage lefse som skal smøres med bl.a. brunost, så derfor valgte jeg denne oppskriften. Jeg har forandret oppskriften ut fra erfaringer som jeg gjorde meg underveis i bakingen.


Lefse dè Nord (hentet fra boken "Lefser fra hele landet" av Ardis Kaspersen)
20 leiver

1 liter melk
100 g smør
1/4 kg potetmel
1 ts hornsalt
3 liter hvetemel

Varm opp melken og smelt smøret. Bland i horsaltet og litt av melet og ha det i væsken. TA av litt av melet til utbaking. Resten tilsettes litt etter litt. Elt deigen og del den i 20 emner som kjevles ut til tynne store leiver. Stek lefsene på en siden på en middels varm takke. Når det slutter å ryke av lefsene er de ferdige. Legge klede over lefsestabelen slik at de holder seg myke, og man slipper å bløte dem før bruk.

Smørning:
1 kg godt smør
3/4 gk sukker
1/4 kg raspet brunost

Rør blandingen godt sammen, og smør lefene med den. Disse lefsene kan man brette som man vil. Jeg brettet først inn kantene. og så brettet jeg den i to.

Lefsene ble veldig gode. Vi puttet flesteparten av de ferdigsmurte lefsenei fryseren, men de vi sparte til spising ble litt tørre og harde/seige når de ble lagret i kjøleskapet over natten. De kunne ikke lagres på benken fordi smørningen ble varm og rant ut av lefsene.

Det var morsomt å prøve denne oppskriften. Siden jeg ikke var helt fornøyd med konsistensen lefsa etter lagring i kjøleskap skal vi prøve en annen oppskrift med brunost i også.

Frid

Nå har vi hentet oss en ny valp. Hun heter Wallelyckans Frid og er av rasen drever (som Tyra og Rind). Siden vi dessverre mistet Rind i påkjørsel i høst, så måtte vi finne en ny hund som en dag skal overta etter Tyra.

Frid har en god stamtavle og vi synes hun, så langt, kan se ut til å bli lik på Tyra. Hun har mørke øyne og er nett i kroppen, og vi håper Tyra bidrar til at hun blir en rolig familiehund. Vi håper selvfølgelig også at hun blir en utmerket jakthund.

Eldstejenta og yngstejenta er begeistret for Frid. Jeg var spent på hvordan dette skulle gå. Valper er jo ikke kjent for å rusle rolig over gulvet og aldri bruke de bitte små, skarpe tennene sine på alt og alle. Men jentene er veldig rolige og fornuftige i sammen med Frid. De koser mye med henne og begge er tydelig og korrekte når de irettesetter henne. Dette skal de ha mye ros for :O)

Tyra derimot skulle nok ønkse at det nye tilskuddet til flokken aldri dukket opp. Nå er det ikke fred og ro lenger. Tyra kan ikke gå over gulvet uten at Frid henger i ett av ørene hennes, eller bumper rundt og vil leke hele tiden. Bur og sovebinger blir invadert og matfatet må passes bedre på. Det beste med det hele må være at det nå er tilgang på valpefor hele tiden, og det smaker bedre enn foret som serveres voksne hunder.