Nå har jeg endelig vært på jakt

Jeg har nå vært på to jaktturer i høst. På den første jaktturen satt jeg og mannen på post. Jeg hadde helt klart på meg for lite klær og ble skikkelig kald. Men det var jo spennende og sitte der å høre på Rind som loset rundt i skogen. Hun hadde to loser, men begge dyra dro feil vei og ut av terrenget, så det kom ingen vår vei. Vi dro hjem før det ble bål og lunsj, mens Rind ble igjen i sammen med de andre jegerne og tok noen loser til.

Den andre jaktturen var på søndag. Vi hadde behov for å få tankene over på noen annet enn Rind, og da var det lurt å komme seg ut med Tyra for å se at vi fortsatt har en hund som kan brukes i skogen. Vi var på det samme jaktterrenget som sist, og Tyra fant et rådyr og loset fint. Dette dyret dro også feil vei ett par ganger, men vi fikk hentet Tyra og rådyret ble skremt av bilen da vi hentet henne for andre gang, og løp tilbake rett vei. Vi fant oss en ny post, og etter en liten stund kom skuddet.

Tyra jaget en liten rådyrbukk

Jeg hadde håpet at dyret skulle komme til meg slik at jeg kunne fått mitt første rådyr, men det dro til en annen som også "fortjente" å få det på post. Så det var en bra jakttur - det skjedde noe!!!! Det var en liten bukk som falt, og Tyra nappet pels og koste seg. Hun prøvde flere ganger å lure seg tilbake i skogen for å finne nye spor, men vi koblet henne for å spare henne litt. Hun har ligget litt brakk i høst, og vi vil ikke dra det for langt når hun viser seg å fortsatt være en god jakthund.

Og så ble hun plutselig tatt fra oss

Det var et sjokk da telefonen kom om at Rind var blitt påkjørt på E16. Hun loset på ei rådyrgeit og et lam, og da dyra dro over E16 fulgte jo Rind etter. Denne gangen gikk det ikke bra. Det kom en bil og hun ble truffet. Hun ble så fort som mulig kjørt til Dyrehospitalet, men innen hun kom dit var hun stiv, så det hele gikk fort.

Vi fikk valget om å ta henne med hjem eller kremere henne på Dyrehospitalet. Vi valgte å ta henne med hjem til jentene. Begge to har fått se henne. Hun var ikke mye skadet. Pelsen var litt slitt av i panna, et lite sår på den ene bakfoten, og det rant blod ut av munnen. Men ellers lå hun bare stiv, og så ut som hun hadde vært i god fart på en av livets viktigste oppgaver - rådyrjakt.

I frukthagen vår er det nå en grav. Jentene besøker den hver dag. Spesielt eldstejenta. Hun går til graven hver morgen på veg til skolen, og også når hun kommer hjem om ettermiddagen. For oss var det viktig at jentene skulle få se avslutningen for valpen vår. De skulle få lov til å følge Rind fra start til slutt. En beskjed om at hunden er død, kan være vanskelig å forstå. Spesielt for yngstejenta. Hvor ble Rind av? Nå vet hun det. Hun skjønner det ikke helt, men nå kan vi fortelle mer og mer etterhvert som hun vokser til. Vi har noe konkret å vise til, og det er riktig for oss.

Kanskje vi har gjort mye ut av en hund sin død. Vi sørger og gråter. Vi reflekterer og lærer av det vi gjennomgår nå. Vi er der for hverandre, og vi tror at dette er viktig å gjøre for oss slik at vi får bearbeidet. For oss er hundene våre en del av familien. Vi knytter oss til dem som vi knytter oss til hverandre - selvfølgelig i litt forskjellig grad. Våre hunder er innehunder som vi koser mye med. De har personlighet, og de deltar i våre aktiviteter. Det skal også sies at de har egne soveplasser, de spiser mest hundefor, og de har hundegård. De deltar ikke i familien på lik linje som oss mennesker, men de har en stor plass i hjertene våre, og vi sørger når de blir borte.

Og nå er vi på søk etter en ny valp. Tyra blir 10 år i mai, og hun vil etterhvert pensjonere seg fra jakt. Da er det jo fint om vi har en som kan overta når hun blir kosehund på heltid. Samtidig som vi ser på Tyra som en viktig del av opplæringen av en ny valp. Hun er en veldig rolig hund, og det er jo tross alt hun som kan lære en hund å være hund. Der kommer vi mennesker til kort.....

Da det ble skutt rådyr for Rind

Vårt siste møte med Rind.

Graven til Rind

Flere bilder av Rind

Rind i lomma til matfar

Rind på hytta

Rind fant haren vi løp foran henne med

Tiden med Rind

Jeg har fått en skrekkelig påminnelse om at en må leve i nuet og glede seg over det en har her og nå. For omtrent 1 1/2 år siden la jeg inn bilder av den nye hunden vår. Siden har jeg ikke skrevet noe mer om noen av hundene, og det skal jeg gjøre nå.

Rind fant seg godt tilrette i familien. Hun og yngstejenta viste seg å være ganske like. Nr. 2 begge to, sta, livlige og med en bestemt vilje om hvordan de ønsker å ha det. Trivelige og flotte, samtidig aktive og til tider intense.

Hver gang det ble tatt på en treningsbukse var Rind på bena. Hun var klar for å bli med på joggetur, og det skulle helst skje med en gang. Rind tryglet om kos hele tiden, og var en hund etter mat. Tyra har aldri vært en racer i matfatet, så for oss ble det en utfordring. Hvordan få den ene til å spise og legge på seg, mens den andre måtte begrense inntaket og trenes for å ikke bli feit? Vi fant vel kanskje aldri en god løsning på det.

Tyra var ikke så sosial da vi fikk Rind. Hun ville helst være alene, og lekte ikke med andre hunder. Hun koste gjerne med mennesker - satt på fanget og kom for å bli klødd, men andre bikkjer var et ork. Tyra måtte forholde seg til Rind. Rind krevde oppmerksomhet, og Tyra har formet Rind på en god måte. Rind var i ferd med å bli en roligere hund, og vi gledet oss over at valpefaktene nå hadde begynt å roe seg. Tyra har lekt med Rind, og brydd seg litt om henne. Rind derimot har sleiket og stelt Tyra mye.

Rind var ikke særlig interessert i hjort. Men hun var litt interessert i hare, og hun ble bedre og bedre på rådyr. Dette var den første jakthøsten hennes. Losene ble bedre i løpet av den siste måneden. 29. oktober ble det skutt rådyr for henne, og den 19. november var hun skikkelig på sporet av ei rådyrgeit med lam. Det ble den siste losen hennes. Dyra dro over E16 og Rind ble dessverre truffet av en bil. Hun døde momentant.

Her er noen minner fra tiden vi fikk ha henne:

Rind og eldstejenta

Rind elsket å løpe etter eldstejenta

Rind koste seg på fanget

Rind og Tyra på hytta



Tyra og Rind i fin lek.



Rind og Tyra på Rabalsmellen